Elia Viviani er tilbake på topp, og lar røkla krangle om smulene i Nervesa della Battaglia…
I en fartsfylt etappe, som ikke hadde noen betydning for sammendraget, beviste italieneren at ryktene om formsvikt er sterkt overdrevne. Hva annet kan man vel si om en herremann med hat-trick i etappeseire?
Elia Viviani (Quick-Step Floors) fikk sin revansje i dag, da han sprintet inn til sin tredje etappeseier i Giro d’Italia 2018. Sam Bennett (Bora-Hansgrohe) og Danny van Poppel (Team Lotto NL-Jumbo) tok plassene bak.
Alle sammenlagt-kandidatene krysset målstreken i samlet flokk. Det betyr følgelig at det midlertidige podiet består av Simon Yates (Mitchelton-Scott), Tom Dumoulin (Team Sunweb, 47 sekunder bak) og Thibaut Pinot (Groupama-FDJ, 1:04 etter) er uendret.
Dersom vi først er inne på sammendraget; Vi forventet ingenting i dag, og det var heller ikke noe som skjedde. Stigningen opp til Zoncolan, med 1200 høydeforskjell på 10km, gjennomsnittlig 12% og topper på 22%, kastet skygger over alle de fremste utfordrerne.
Hva vi derimot har vært vitne til, er Vivianis oppstandelse. For å være ærlig var hans dødsbudskap (i Giro-sammenheng) noe prematurt. Han gjorde da heller ikke noe for å skjule skuffelsen over egen innsats. ”Jeg fikk uten seier et par dager, og folk sa jeg var ute av dansen. Bare visvas. Jeg hadde imidlertid noe å bevise, og hele laget viste hva vi er laget av”, sa han etter målgang.
Han presterte da heller ikke godt på gårsdagens etappe i Imola, og han har heller ikke sett pigg ut etter den ekstraordinære innledningen i Israel. Han var garantert nervøs i dag tidlig, der han var usikker på hvordan beina ville reagere. Ikke til å undre seg over, siden han ikke har deltatt i en Grand Tour de siste 2 ½ år. Dagens etappe regnes som den snilleste hittil, selv om gjennomsnittsfarten var 45.682 km/t. ”Snill” er noe ganske annet, hvis du spør oss.
Viviani må uansett rette en stor tatt til laget generelt, og Michael Mørkøv (Quick-Step Floors) spesielt. Dansken formelig eskorterte ham frem til Marco Coldean (Wilier Triestina), hvis rytter nesten gjorde maksimalt ut av situasjonen. Han står nå med 40 poeng ned til nestemann Bennett i kampen om Maglia Ciclamino, 28 poeng mer enn etter gårsdagen. Hvordan går en sprinter til sengs vel vitende om at to massive fjelletapper venter de neste to dagene? Det handler sikkert om å bite tennene sammen.
Nå er det på tide å gå til sengs. Både for vår egen del, men først og fremst rytterne. I morgen skal de legge 186km bak seg, og overleve fem stigninger, før de går over målstreken på den bratteste og hardeste etappen i Europa. Med dette for øye er det kanskje ikke fristende å stå opp for oss vanlige dødelige. Men, så er da heller ikke sykkeleliten helt ordinære.
