Mens Geraint Thomas tok sin første Grand Boucle, viste Kristoff samtidig hvem som er sjefen på Champs Elysees…
Europamester Alexander Kristoff vant sin første etappe i Tour de France 2018 søndag. Det vil først og fremst være en dag som huskes for waliseren Geraint Thomas’ sammenlagtseier.
Alexander Kristoff (UAE Team Emirates) spurtslo John Degenkolb (Trek Segafredo) og Arnaud Demare (Groupama-FDJ) på den 116km lange Tour France-etappen fra Houilles til Paris. Som forventet kunne ikke noe forhindre Geraint Thomas (Team Sky fra å vinne sin første Tour de France-tittel. Tom Dumoulin havnet på andreplass, 1:51 bak, mens Chris Froome klokket inn til tredjeplassen, 2:24 bak lagkamerat Thomas.
Den 105. utgaven av Tour de France fikk sitt punktum søndag. Hvem hadde forutsett at Thomas ville være iført gul trøye på Champs Elysees? Muligens ikke waliseren selv engang, men fullt fortjent like fullt.
Den første uka handlet det primært om duellen mellom Fernando Gaviria (Quick-Step Floors) og Peter Sagan (Bora Hansgrohe). Den colombianske førstereisgutten demonstrerte at han har alt som trengs for å bli en fabelaktig sprinter, da han vant både debutetappen og den 4. etappen. Den tredobbelte Verdensmesteren knep på sin side den 2. og femte etappen. Gaviria mangler imidlertid tøffheten til å stå en hel Grand Boucle, noe kollapsen i Alpene beviste. Den slovakiske rytteren, derimot, har så visst nødvendig stamina. Sagan vant sågar den 13. etappen, for ikke å glemme at han faktisk fullførte årets Tour de France. Vi vil få se mer av denne duoen i fremtiden. Vær du sikker.
Gjennom den andre uka la Geraint Thomas fundamentet for sammenlagtseieren. Triumfen på La Rosiere på den 11. etappen, og den påfølgende dagen i l’Alpe d’Huez overrasket etter alle solemerker Thomas selv, mens prestasjonene var egnet til å skremme motstanderne. Både beina og mannens målbevisste tilnærming fortalte alle at han var ute etter jackpoten. Ikke nok med at han vant hele Tour de France, slo han også kaptein/venn/fiende Chris Froome. Sistnevnte returnerer med tunge bein og forvirret sinn. Var det riktig å delta i Giro d’Italia? Kom Thomas virkelig fra våre egne rekker? Hvorfor var jeg gjenstand for mishagsytringer gjennom hele konkurransen?
I den tredje uka handlet det om waliserens kontroll. Selvsagt takket være lagkameratene og egen formidable form. Han gjorde nemlig hva en sammenlagtvinner må gjøre. Han klokket inn som nummer to på Col D’Aspin, Col du Tourmalet og Col d’Aubisque og tok tredjeplassen på tempoetappen bak de fremste rivalene. I Pyreneene lot Team Sky aldri utbryterne få slippe unna ukontrollert, og satte alltid fart når noen kunne true sammenlagtledelsen. Det britiske laget sikret den femte sammenlagtseieren i løpet av de seks seneste Tour de France-konkurransene. Er ikke det bevis på hvor overlegne de er?
Av de 22 lagene som stilte til start, kunne Team Sky kun feire to etappeseire. Det var andre som gjorde det bedre i så måte. Quick-Step Floors tok fire, hvorav Gaviria og Julian Alaphilippe sikret to hver. Bora Hansgrohe noterte seg for tre etappetriumfer ved Peter Sagan, mens LottoNL-Jumbo også klokket inn til tre gevinster – to signert Dylan Groenewegen og én ved Primoz Roglic. Men, disse lagene er ulike både hva angår budsjett og forventninger. Britene styrer alltid mot de store pokalene, mens ”røkla” jakter kortsiktige 15 minutter i rampelyset. Ingenting synes å endre seg med det første.
Enkelte ryttere og lag fikk viktige påskjønnelser. Sagan reiser hjem med den grønne skjorta etter seier i poengkonkurransen, og kan si seg mer enn fornøyd med dét. Han er en sann mester uansett – en som er elsket av sykkelfansen. Alaphilippe tok klatretrøya, noe som er en fantastisk prestasjon, mens den hvite trøya – Beste Unge Rytter – tilfalt Pierre-Roger Latour. Movistar vant Lagkonkurransen, men totalt sett har årets Tour de France vært en frustrerende affære. Spesielt når du har i bakhodet at Movistar har ryttere som Nairo Quintana, Mikel Landa og Alejandro Valverde i stallen. Daniel Martin (UAE Team Emirates) var én etappe, og stakk samtidig av med prisen for ”Most Combatitive Rider”. La oss tippe at det gjorde lagets Tour litt mindre bitter.
Andre igjen vant ikke noe som helst, men fortjener likevel å bli nevnt. Vincenzo Nibali (Bahrain Merida) var involvert i en krasj med en motorsykkel på vei opp Alpe d’Huez, og måtte deretter trekke seg grunnet kragebeinsbrudd. Med Team Skys muskler ville det vært vanskelig for Nibali å vinne uansett, men det var trist at han ikke fikk mulighet til å forsøke. Forhåpentligvis er han frisk og rask til VM i Innsbruck på tampen av september. Forza Vincenzo!
Vi er ved veis ende. For første gang har vi fått en walisisk vinner i Tour de France!
