Den som er sykkelinteressert, kjenner rytterne. I noen tilfeller også sportsdirektørene. Fansen vet – eller er i det minste i stand til å se for seg – hvor mye det betyr å delta i en Grand Tour-konkurranse. Blodslit, lange dager på sykkelen og fjell som skal bestiges. I det hele tatt den tøffeste jobben av alle. Men, hva med mekanikerne? Har de et mye enklere liv? Sykkelsonen snakket med Javier Manero – Team Astanas mekaniker om hva som skal til for å overleve et tre uker langt race.
Sykkelsonen: Hvordan er det å delta i en Grand Tour som mekaniker?
Javier Manero: Det er en rekke ulike roller innad i mekanikerteamet. I Vueltaen er det tre av oss; to fra Spania og en russer. I løpet av en enkelt etappe, reiser en av oss til hotellet med bilen for å ha alt klart til rytterne ankommer. De øvrige to følger racet i en eller to følgebiler, i tilfelle et problem skulle oppstå underveis i rittet. Vi har ni ryttere på veien, og åtte reservesykler på hver av bilene. Hver eneste dag håndterer vi om lag 25 sykler.
Sykkelsonen: Det du sier, er at du jobber på 25 sykler hver eneste dag selv om de ikke nødvendigvis er i bruk?
Javier Manero: Syklene som ikke har vært benyttet trenger vi selvsagt ikke reparere eller foreta justeringer på. Vi vasker dem når dagen er over, samt sjekker lufttrykket i dekkene, men ikke noe utover dét. Materiellet som derimot brukes daglig, får full behandling; vask, dekkbytte ved behov, finjustering av bremser og gir; alt som en profesjonell sykkel har behov for før en etappe. Etter en slik sjekk er sykkelen så god som ny.
Sykkelsonen: Det betyr at dere har nokså lange dager?
Javier Manero: Vel, i dag hadde vi frokost 07.45, og vi startet arbeidet kl 08.30. Vi er ikke ferdige før kl 20-20.30. Og slik går det jevnt 20 dager i strekk.
Sykkelsonen: Slik jobber dere altså under en Grand Tour-konkurranse. Hva med resten av året?
Javier Manero: Vi har normalt 150-170 konkurransedøgn i løpet av en sesong. På toppen av det kommer normalt vedlikehold i verkstedet.
Sykkelsonen: Får du tid til å sykle selv?
Javier Manero: Når jeg er hjemme får jeg kost meg med sykkelen, men kun sammen med venner på amatørnivå. Før eller etter en etappe hender det vi kolleger rusler en tur bare for å få slappet av litt.
Sykkelsonen: Eksisterer konseptet vennskap i den verden du jobber i? Har du eksempelvis kontakt med mekanikere fra andre team?
Javier Manero: Absolutt. Vi kjenner hverandre veldig godt siden vi ser hverandre så vidt ofte. Forholdet mellom mekanikere, massører, ryttere og sportsdirektører er på alle måter godt. Det er en hard jobb, men det er givende. Hver eneste dag er et eventyr!
