La Vuelta 2017 er ved veis ende. Den 21. etappen inkluderte nok en fjær i hatten for Matteo Trentin. 28-åringen tok sin fjerde etappeseier, mens Quick-Step Floors endte på seks. ”Hele laget jobbet for meg gjennom etappen”, uttalte italieneren. ”Jeg er litt misfornøyd med at jeg ikke sikret meg den grønne trøya, men jeg vant tross alt fire etapper og kan si meg fornøyd med hvordan ting forløp”.
Podiet ble komplettert av Lorrenzo Manzin (FDJ) og Søren Kragh Andersen (Team Sunweb). Chris Froome (Team Sky) fikk sitt største ønske oppfylt, da han endelig tok sammenlagtseieren han har jaktet i en årrekke. ”Jeg har kjempet for denne seieren i seks år. Hele tre ganger har jeg endt på andreplass, men nå har jeg endelig tatt den”, sa briten. ”Det har vært en utrolig reise for min del”.
Takket være dagens 11. plass, stakk Froomey også av med poengtrøya foran nesa på Trentin. For ikke å snakke om den hvite trøya. Polkadott-skjorta tilfalt Davide Vilella (Cannondale-Drapac). ”Jeg har hatt på meg denne trøya fra Andorra til Madrid, og er veldig glad. Dette betyr mye for meg”, sa italieneren. ”Mange takk til lagkameratene mine, som har støtte meg på utrolig vis”.
Men, for en prestasjon av den kenyanskfødte Froome. 32-åringen ble den første briten med seier i Vueltaen, og kun den tredje med Tour de France – og La Vuelta-triumf i én og samme sesong etter Jacques Anquetil (1963) og Bernard Hinault (1978). ”Jeg er faktisk den første rytteren som vinner i Frankrike og deretter i Spania. Det har kun vært mulig med hjelp fra alle rundt meg. Jeg ønsker å takke alle som har stått ved min side de siste månedene. Lagkamerater, familie og venner. Det har simpelthen vært fantastisk”.
Som Froome helt korrekt påpekte var 60 – og 70-tallet en ganske annen tid. Vueltaen pleide i tillegg å finne sted i starten av sesongen. Hva Team Sky-kapteinen har oppnådd er i realiteten en mester verdig. Han er kanskje ikke spektakulær, og han kjører på det overlegent beste laget. Det er uansett ikke til å komme utenom at Chris Froome er en fantastisk syklist. En som vil bli husket lenge etter karrierepunktum. Fansen krysser i alle fall fingrene for at det fremdeles er noen år til så skal skje. Og hvem vet? Etter seier i Frankrike og Spania, kan vi kanskje se ham gjenta bedriftene i Italia neste sesong?
Enkelte fans opplever garantert blandede følelser i kveld. Vi snakker selvsagt om de som har Alberto Contador (Trek-Segafredo) i sine hjerter. ”El Pistolero” dominerte gårsdagens fryktelige etappe i Angliru, og rundet av karrieren på fabelaktig måte. Søndag var det tid for å si farvel til alle dem som har fulgt ham gjennom årenes løp. Da hovedfeltet nærmet seg Madrid, kjørte han i tet og mottok velfortjent hyllest for alt han har gjort for sykkelsporten.
”Hva jeg følte da jeg passerte målstreken kan ikke beskrives”, sa spanjolen. ”Det hele foran hjemmepublikummet; det finnes ingen bedre måte å ta avskjed på. Dagen var helt spesiell. Jeg har alltid sagt at jeg ønsker å gi meg på topp. Min tid har kommet, og jeg kan bare takke publikum for all støtten. Hele karrieren har jeg kjørt med hjertet, og alltid hatt i bakhodet at det å vinne er det viktigste. Underholdning er samtidig også viktig. Jeg gjorde alt jeg kunne, og jeg takker Trek-Segafredo for å ha gitt meg denne muligheten”.
”El Pistolero” klokket inn til fjerdeplass i sammendraget – kun bak Vincenzo Nibali (Bahrain-Merida) på 2. plass og Ilnur Zakarin (Katusha-Alpecin) på tredje. Den sistnevnte duoen fortjener også ros for sine respektive forestillinger. ”Vi har jobbet hardt og levert et godt resultat”, uttalte ”Haien”. ”Vi har kjempet helt til siste slutt: Det er ikke enkelt å vinne et Grand Tour-løp, så gratulerer til Froome for å ha vunnet to strake”. En annen rytter som fortjener hederlig omtale, er Miguel Angel Lopez, som ble Vueltaens beste unge rytter. Colombianeren hjalp i tillegg Astana til lagseieren. ”Veldig glad”, var ”Superman” sin beskrivelse av følelsene. ”Vi har gått seirende ut på tre etapper, noe som er stort for oss. Jeg har alltid drømt om å bli den beste unge rytteren i en Grand Tour-konkurranse. Nå som jeg har klart det, satser jeg på en trøye neste sesong. Det er mildt sagt en personlig motivasjon”.
Den 72. utgaven av La Vuelta a Espana tok rytterne 3324.1 kilometer og 50 stigninger. Deltagerne ble presset til tålegrensen, og enkelte kom da heller ikke i mål. Noen vant en etappe eller en trøye, men de fleste gjorde det ikke. Alt i alt har vi vært vitne til en super fest – bestående av hardt arbeid, følelser, dueller og brudd. Vi venter allerede nå på La Vuelta 2018.
