Chris Froome skrev et stykke uforglemmelig sykkelhistorie da han i ensom majestet kjørte 80km, knuste rivalene og tok sammenlagtledelsen foran Tom Dumoulin og Thibaut Pinot…
Dette er akkurat hva sykkelfansen har vært på utkikk etter; risiko, angrep og noe ”historisk”. Det er ikke sikkert Froome har imponert deg med stilen i denne Giroen, men i dag var briten ganske enkelt sensasjonell. Team Sky-kapteinen ligger uansett fortjent godt an til å ta sin tredje strake Grand Tour.
Chris Froome (Team Sky) skrev et episk stykke historie da han gikk seirende ut av den 19. etappen i Giro d’Italia. Richard Carapaz (Movistar Team) og Thibaut Pinot (Groupama-FDJ) fulgte 3:00 og 3:07 bak henholdsvis.
Med et legendarisk sololøp tok briten den rosa trøya fra Simon Yates (Mitchelton-Scott). Tom Dumoulin (Team Sunweb) befinner seg fremdeles på 2. plass i sammendraget, men krysset målstreken 3:23 bak dagens vinner, og ligger 40 sekunder bak i sammendraget. Sammenlagt-pallen kompletteres av en hardtkjempende Pinot, hvis rytter klokket inn 4:17 bak Froome på dagens etappe.
Yates, som viste de første tretthetstegnene i går, og tapte nærmere 30 sekunder til de fremste rivalene, klappet fullstendig sammen på den 19. etappen. Når vi snakker om å klappe sammen, vi mener kollaps i ordets riktige forstand. Den tidligere sammenlagtlederen gikk på en smell, og krysset målstreken nesten 39 minutter bak. Forventet? Ikke helt.
Selvsagt la Dumoulin og Froome merke til hva som skjedde på gårsdagens etappe, og de må ha planlagt hvordan de kunne angripe i dag. Alle forventet at Froome ville angripe, men vi se på ingen måte for oss at han ville kjøre som ensom svale i 80km. For briten vinner gjerne på mer kalkulert vis.
Det var lite som minte om kjølig vurdering her. Froome skjønte naturlig nok at det ikke hadde vært nok med et rykk i siste stigning for å nå målsetningen om Giro-seier. Derfor satsen han alt, og vant jackpoten.
Vel, helt uten planlegging var det for så vidt ikke. For på stigningen opp til Colle delle Finestre, hvor bilene ikke får lov til å følge rytterne, hadde Team Sky plassert personer med drikke for annenhver kilometer. De visste at han ville angripe der.
Og det var der seieren ble født, mens den ble konsolidert i den teknisk vanskelige stigningen mot Pragelato, den påfølgende utforkjøringen til Sestriere, så til Oulx og den siste klatrebiten til Jafferau.
Bak Froome inngikk Dumoulin og Pinot en slags allianse – uten nevneverdig suksess. Carapaz og Miguel Angel Lopez (Astana Pro Team) kjempet om den hvite trøya, men var mest opptatt av hverandre. I front holdt Froome tempoet oppe, og holdt avstanden helt inn.
Før Giro d’Italia 2018 tok til var Froome den store favoritten. Men, han har trøblet voldsomt. Han hadde nesten tapt, og nå har han nesten vunnet Giroen. Slikt får oss til å tenke på navn som Marco Pantani, Bernard Hinault og Eddie Merckx.
Selv om Froome fortjener all mulig ros, skal vi også gratulere landsmannen Yates. Han tilbragte 13 dager i den rosa trøya, han har gjennomgående vært på bittet, vunnet tre etapper og kjempet for poeng på de innlagte spurtene. Flott levert, sier vi. Han var mannen som tvang Froome til å ta grep, og han har vært delaktig i å skrive sykkelhistorie.
Er det fremdeles rom for overraskelser? Etter hva vi har vært vitne til i dag, lar vi oss ikke overraske av noe.
