Det finnes ryttere som oppnår det samme i løpet av et par dager, som de har gjort i hele karrieren. En som passer nettopp denne beskrivelsen, er Tomasz Marczynski (Lotto Soudal). Polakken tok sin andre Grand Tour-etappe totalt etter den 161.4 kilometer lange ferden fra Motrol til Antequera. 33-åringen vant på den sjette dagen, og dominerte fullstendig også torsdag, der han forsvant opp stigningene i imponerende driv. Slett ikke utenkelig at selvtilliten var god etter triumfen i Sagunt. Men, den 12. etappen hadde også to andre hovedrolleinnehavere. Alberto Contador (Trek-Segafredo) ga hjemmefansen noe å juble for opp cat-2 stigningen Puerto del Torcal. Chris Froome falt på sin side to ganger i den etterfølgende nedoverbakken, men holdt tidstapet til Vincenzo Nibali (Bahrain-Merida) på 20”. Italieneren ligger nå 59 sekunder bak briten i sammendraget.
Etapper som dette skal normalt ikke by på overraskelser for erfarne ryttere. Normalt. Men, kvalitet er bare én av mange faktorer. Kanskje den viktigste, men slett ikke den eneste. Man trenger også litt god gammeldags flaks. Froome hadde litt av alt. Han krasjet i den siste utforbakken, byttet sykkel og falt igjen kun et halvt minutt senere. Slikt kan skje på en glatt veibane, og det sorterer under kategorien uflaks. Kvaliteten viste seg derimot etterpå. Team Sky-kapteinen ventet, og godt hjulpet av lagkameratene Mikel Nieve og Wouter Poels gjorde han et formidabelt comeback på de siste kilometerne. Over 40 sekunder reddet han i kampen mot Nibali, hvis rytter på et tidspunkt hadde hele 1 minutt ned til Froome.
”Det er aldri hyggelig å krasje. Dessverre skled forhjulet ved to anledninger”, forklarte Team Sky-kapteinen. ”Takk Gud for at det ikke var noe alvorlig som skjedde. Jeg ramlet og tapte 20 sekunder. Selvsagt ikke morsomt, men i det minste ikke et minutt”. Og 32-åringen har selvsagt helt rett. Det kunne gått så veldig mye verre. ”Haien” maktet egentlig ikke å dra fordel av situasjonen, ettersom rytterne rundt ham ikke kjørte med samme taktikk. De forspilte sjansene kan han få angre bittert. For i morgen vil Froome garantert være langt bedre skjerpet.
Contadors forestilling var en stor idrettsmann verdig. Etter at han tapte over 2 minutter på dag tre i Andorra, har El Pistolero angrepet i hver eneste stigning. Han har vist perfekt innstilling og karakter, og gjort konkurransen svært underholdende. På dagens etappe angrep han med Nicolas Roche (BMC) med 5.5 kilometer igjen før toppen av Puerto del Torcal, men la iren snart bak seg. Contador kunne således passere målstreken 42 sekunder før sammenlagtlederen. ”Jeg forventet ingenting fra dagens etappe, så jeg er veldig godt fornøyd”, sa spanjolen. ”Det var en tøff dag, og jeg er nødt til å hente meg inn. Jeg må rette en takk til lagkameraten min Edward Theuns. Vi kjørte så fort som mulig, og vi gjorde en god jobb”.
Dagens store mann må uansett sies å være Tomasz Marczynski. Han var en del av den 14 mann store utbrytergruppa som la hovedfeltet bak seg. Deretter knuste han Brendan Canty (Cannondale-Drapac), Jose Joaquin Rojas (Movistar), Pawel Poljanski (Bora-Hansgrohe), Omar Fraile (Dimension Data) og Stef Clement (LottoNL-Jumbo) på den siste stigningen, og suste deretter ned bakkene og først i mål i Antequera. ”Dette er en drøm som går i oppfyllelse”, sa Lotto Soudal-rytteren. ”Det smaker til og med bedre enn den første seieren. Beina er fremdeles gode, og jeg gjorde et nytt forsøk. Det var en skikkelig kamp, men jeg forholdt meg rolig og gjorde jobben i den siste stigningen. Den siste delen av etappen var helt etter min smak; jeg var i ensom majestet og bare nøt øyeblikket”.
Etter et par harde dager på sykkelen, får rytterne endelig mulighet til å hente seg inn litt fredag. Den 13. etappen tar deltagerne fra Coin til Tomares – en strekning på 198.4 kilometer. Etappen består av flatt terreng, og vil gi sprinterne en av de siste mulighetene i årets Vuelta. Hvem har fortsatt saft igjen i beina?
