La Vuelta 2017

Det er velkjente toner ved inngangen til august. For da sitter de som elsker sykling og snakker om den magiske Tour de France – som vanligvis er vel overstått den nest siste uka i juli – i tillegg til godbiten som er nært forestående. Nemlig Vuelta a Espana – årets tredje Grand Tour. 2017-utgaven av Vueltaen starter i franske Nimes 19. august, og rundes av med målgang i Madrid den 10. september.

Vuelta a Espana er selvsagt ikke like betydningsfull som Tour de France eller Giro d’Italia. Men, i årets løp finner vi alle de store navnene; Chris Froome, Vincenzo Nibali og Fabio Aru blir alle å se i aksjon. For de som hadde håpet på norsk dominans må dessverre senke forventningene noe. Lars Petter Nordhaug fra Aqua Blue Sport er eneste nordmann som stiller til start, og utsiktene til etappeseiere er ærlig talt ikke de beste.

Vuelta a Espana er slett ingen ungfole i sykkelsammenheng. Konkurransen ble for første gang avviklet tilbake i 1935, da belgieren Gustaaf Dellor gikk seirende ut. Samme mann vant også det påfølgende året, før den Spanske Borgerkrigen satte et foreløpig punktum for løpet. Da man valgte å sette i gang igjen i 1941 var resten av verden naturlig nok opptatt med 2. Verdenskrig, uten at fascisten Franco lot det stå i veien for avviklingen av Vueltaen. Både 1941 – og 42-utgavene av løpet ble vunnet av hjemmefavoritten Julian Berrendero, før det var dags for en ny pause. Ikke siden 1955 har Vuelta a Espana vært et årlig innslag i sykkelkalenderen. Den gang vant franske Jean Dotto foran spanske Antonio Jimenez og atter en franskmann: Raphael Geminiani.

Rittet ble i utgangspunktet avholdt i april, eller et annet passende tidspunkt på våren. Men, i 1995 ville UCI (International Federation of Cycling) det annerledes. Forbundet valgt å flytte avviklingen til sent i august / begynnelsen av september, slik at det ikke skulle kollidere med Tour of Flanders, Paris-Roubaix og Bastogne-Liegi. Likeledes lå Vueltaen også for nært opptil Giro d’Italia, som følgelig ble flyttet fra sent i mai til starten av samme måned.

Dersom vi blar oss gjennom resultatlistene finner vi ikke rent få store sykkelnavn. Franske Jaques Anquetil vant eksempelvis i 1963, mens landsmannen Raymond Poulidor – som verken vant Tour de France eller lånte den gule trøya på en eneste etappe, men fremdeles er en helt – vant Vueltaen det påfølgende året. Felice Gimondi gir seirende ut av 1968-versjonen, mens ”Cannibal” Eddy Merckx, etter triumfene i Giroen og Tour de France, vant Vuelta a Espana i 1973. Det var det eneste året hvor den legendariske belgieren vant. Bernard Hinault tronet øverst på pallen i 1978, men vi kommer ikke utenom sveitseren Tony Romingers tre strake seiere i årene 1992 – 1994. Likeledes Sveits’ fem seiere iløpet av seks år, dersom vi inkluderer Alex Zulles gevinster i 1996 og 1997.

I de seneste årene har spanske Roberto Heras vunnet fire Vueltaer på rappen (2002-2005), hvorav den siste seieren ble bestridt grunnet at Heras først ble diskvalifisert for EPO. Seieren ble imidlertid gitt tilbake så sent som i 2012. Den italienske duoen Vincenzo Nibali og Fabio Aru vant i 2010 og 2015 henholdsvis, mens Alberto Contador ble den store helten både i 2012 og 2014. Fjorårets Vuelta a Espana ble vunnet av colombianeren Nairo Quintana foran Chris Froome og Esteban Chaves.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here